De
fleste næringsrike innsjøer vil før eller seinere gro igjen og bli til en myr.
Det er en naturlig suksesjonsprosess som tar mange år. 1 Finn et tjern eller en
næringsrik innsjø. Beskriv området tjernet eller innsjøen ligger i.
Naturfagsrapport – Suksesjon –
Gjengroing av et tjern eller en innsjø
Hensikt
Hensikten
med dette forsøket er å kartlegge og bli kjent med et tjern og å finne ut av
hvor i suksesjonsprosessen det er ved hjelp av observasjon og undersøkelse. Vi
måtte få en oversikt over vegetasjonen i området. Målet med hele prosjektet er
å finne ut hvordan vi tror område vil se ut om 100 år.
Utstyr
- Kamera
- Læreboka i naturfag
- Flora
Bakgrunnsteori suksesjon tjern
Det
finnes to typer suksesjoner; primærsuksesjon og sekundærsuksesjon.
Primærsuksesjon vil si at det ikke har vært et plante eller dyresamfunn der
før. Området starter utviklingen helt fra grunn av. For eksempel på lavastein
etter et vulkanutbrudd eller på et nakent fjellområde. En sekundærsuksesjon vil
si at det fra før av har vært et plante og dyresamfunn. For eksempel
gjenvoksing etter snauhogst, jordras og skogbrann.
I et
økosystem er det to faktorer som påvirker. Det er abiotiske og biotiske
faktorer. Biotiske faktorer er alle organismene i et økosystem, de blir videre
fordelt inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Abiotiske faktorer er
ikke-levende faktorer som påvirker miljøet i et økosystem og setter grenser for
all de levende organismene som for eksempel vann, luft, jord, sollys vind og
temperatur.
Suksesjon
betyr at et økosystem endrer seg gradvis over en lenger periode. Vi deler
suksesjonen inn i tre deler. Pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. I
pionerfasen vokser det pionerarter, som oftest lav og andre planter som enkelt
kan vokse på stein og berg, altså planter som ikke trenger så mye næring men
som har stor evne til å spre seg. Konsolideringsfasen er den mest artsrike fasen der det kommer
flere mer konkurransedyktige arter inn i bildet. I klimaksfasen vil artene ha
blitt mer stabile og artssammensetningen vil forbli uforandret en god stund.
I
klimaksfasen vil man få forskjellige vegetasjonstyper, det kommer helt an på
klimaet i området. Under tregrensa i Norge er den mest vanlige klimakssamfunnet
granskog.
Fremgangsmåte tjern
Dammen
eller tjernet som er brukt i dette forsøket er kalt Nydammen og ligger ovenfor
Langløkka i Krokstadelva. Det brukes til en viss grad for bading blant ungdom
om sommeren, i tillegg til andre aktiviteter av mennesker i området rundt.
Dammen har også en demning for å opprettholde vannstanden. Vegetasjonen omkringliggende
tjernet vokser mye gran og furu med forholdsvis tynne stammer. Langs vannspeilet
vokser det noe siv, gresstrå, i tillegg til at det er mye annet planteliv.
Nærmest vannspeilet vil det alltid være mye liv på grunn av god tilgang til
næring og vann. 
Konklusjon
Skogsområde
rundt dammen er i tidlig klimaksfasen. Gran dominerer området, noe som tilsier
at den er noe stabil, selv om økosystemer alltid er i forandring. Dette vil da
være et klimakssamfunn. I tillegg er det mye sopp i området noe som indikerer
at området er i klimaksfasen.
Det er i de
små gulfene i dammen at restene samler seg og man kan tydelige se tegn til at
dammen gror igjen. Jeg stakk en pinne ned forskjellige steder langs vannkanten,
og noen steder var helt klart dypere med grums enn andre. Dette viser at dersom
ingen opprettholder hvordan dammen er nå, vil den etterhvert gro igjen.
Dammen
ligger rundt en del berg som er runde i kantene, men man kan klart se at de har
tidligere hatt mer spisse kanter. De ligner veldig på de bergene som er under
vann. I og med at bergene er runde i kantene ser det ut til at vannstanden
tidligere har vært mye høyere for å ha klart å ”slipe” bergene runde. Dette er
da bare en teori, men det kan underbygge teorien om at dammen vil gro igjen og
bli en myr i og med at dammen da må ha hatt en drastisk minskning.
Over
en lengre periode vil grums og andre planterester samle seg på bunn av vannet
og etter hvert heve det slik at tjernet til slutt vil være dekket helt og det
som en gang har vært et tjern vil være en myr, og området vil gå over til
pionerfasen. På grunn av demningen som regulerer vannstanden og det hyppige
menneskebruken av dammen vil det ta enda lengre tid før den blir til enn myr
enn bare 100 år. Dersom menneskebruken fortsetter slik som den har gjort til nå
vil det ikke skje veldig store forandringer på 10-15 år. 100 år derimot kan ha
forandret dammen en god del, men ikke så langt at vi ender opp med en myr. Det
er ikke ordentlig startet å vokse mye siv innover langs vannspeilet.
Påvirkning
fra mennesker vil ha veldig mye å si når det kommer til suksesjonen av dammen.
Dersom dammen står uberørt vil mer skje enn om den blir hyppig brukt.
Feilkilder
Feilkilder
kan være at mennesker klusser med systemet, for eksempel ved å forsøple
området, noe som vil forsinke suksesjonsprosessen.
